Hva er laserterapi

Laserterapi benytter laserdioder til å bestråle skadet vev med utvalgte lysbølger som har terapeutisk effekt. Behandlingen er smertefri og stimulerer kroppens egen mekanisme for reparasjon av skade. Katrine og Kasper bruker begge laser når det trengs i sin behandling, uten ekstra kostnad.

Bestill time

Slik virker laserterapi

Behandlingsmetoden benytter laserdioder for å bestråle skadet vev med utvalgte lysbølger som har terapeutisk effekt. Laserne er delt inn i ulike klasser, og terapeutisk laser er oftest assosiert med klasse 3b, og det er innen klasse 3b omtrent all forskning utføres.

Absorbering av laserlys påvirker lokalt immunsystem, blod- og lymfesirkulasjon, cellemetabolisme og utskillelse av ulike substanser, som for eksempel prostaglandiner og endorfiner. Prosessen ender som regel i reduserte eller eliminerte symptomer, for eksempel smerte.

Teknologien benytter seg av fotokjemiens første grunnlov. Denne sier at lys må absorberes av et lyssensitivt molekyl for å utøve en fotokjemisk reaksjon. I menneskekroppen absorberes lyset av slike lyssensitive molekyler og effektiviserer reparasjon av skadet vev, kroppens egen betennelses- og reparasjonsprosess.

Laserterapi stimulerer kroppens egen mekanisme for reparasjon av skade og samarbeider dermed med kroppen. Man kan enten stimulere eller hemme vevet, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Klinisk betyr dette at restitusjonstiden etter skade ofte kan avkortes.

Energiproduksjon og skade/sykdom

ATP er energi for cellene i kroppen, og uten dette ville ingenting fungert. Mennesker tar til seg næring fra mat og væske, og kroppen omgjør dette til energi i form av ATP. Det skjer i mitokondriene, som befinner seg i omtrent alle celler i hele kroppen, enten det er muskelceller eller nerveceller. Mitokondriene er kroppens kraftstasjoner. Disse kraftstasjonene er sensitive for stimulering av lys og har evnen til å absorbere korrekte lysbølger.

Omtrent 100 kg ATP lages i døgnet hos en gjennomsnittlig person på 75 kg. Bare 15 % nedgang i cellenes energiproduksjon medfører betydelig nedsatt cellefunksjon. I en skadet eller betent celle reduseres produksjonen av energi betraktelig. Det betyr at det kan ta lengre tid enn nødvendig for kroppen å reparere skaden, eventuelt medfører det kronisk betennelse og/eller celledød der kroppen ikke makter å reparere skaden uten hjelp. Ved å bestråle skadeområdet med utvalgte lysbølger normaliseres produksjonen av energi raskere, og reparasjon av skadet vev kan skje mer effektivt.

Hva kan laserterapi benyttes på?

Idrettsrelaterte skader
Smerter generelt: akutte og kroniske smerter
Belastningsplager
Muskelskader, brister og forstuvninger
Ødem og hevelser
Nakkesmerter: akutte og kroniske
Artrose, knær spesielt
Nakke, rygg, skulder, albue og hender
Hofte, knær og føtter

Ved langvarige sene- og muskelplager (som tennisalbue, akillessmerter og plantar fasciitt) har vi også trykkbølgebehandling, en metode som på samme måte setter i gang kroppens egen tilheling.

Gjør det vondt?

Nei, som regel er det ganske behagelig. På den annen side kan enkelte oppleve økt smertebilde 6–24 timer etter en behandling. Det er fordi laseren har initiert reparasjonsprosessen, og dette er positivt. Ofte skjer det ved kroniske tilstander. Smerten avtar som regel i løpet av 1–3 dager, i sjeldne tilfeller varer det lenger.

Hvor lang tid tar en behandling?

Dette avhenger av bakgrunnen for besøket, men som regel mellom 10 og 60 minutter, noen ganger lenger. Hos oss benyttes behandlingsmetoden også som et supplement sammen med annen behandling, som kiropraktikk.

Hvordan utføres behandlingen?

Kom gjerne i klær du føler deg behagelig i, som for eksempel lette plagg. Utstyret er som oftest avhengig av å være i direkte kontakt med huden. Laserproben settes i direkte kontakt med huden og trykkes lett mot området som skal behandles. Unntaket for direkte hudkontakt kan være sår, herpes og lignende. Her holdes proben med litt avstand, eller det benyttes beskyttelsesplast for å skille overflaten fra proben.

Skal man «passe på» noe etter behandling?

I noen tilfeller kan man oppnå umiddelbar smertelindring. Husk at smerte ved skade er der for å forhindre overbelastning av det skadede området. Smertelindring ved laserbehandling kan resultere i at man ikke er klar over at man belaster skadeområdet i for stor grad, noe som kan forverre tilstanden. Derfor er det viktig å være bevisst på dette, og å være påpasselig med riktig belastning ved aktiviteter som påvirker skadeområdet.

Hvor mange behandlinger?

I starten er det som regel kortere intervall mellom behandlingene, med gradvis nedtrapping. Alle responderer individuelt på laserterapi grunnet ulike problemer, så det finnes ingen fasit. Pasienter føler som regel en positiv respons i løpet av 5–10 behandlinger, mens en meningsfull endring kan ta lengre tid. Husk at kroppen bruker tid på å reparere seg, selv med hjelp.

Hos enkelte pasienter kreves kanskje bare noen få behandlinger, mens andre trenger flere. Gjennomsnittet ligger på rundt 3–25 behandlinger for en meningsfull og positiv endring. I noen tilfeller anbefales vedlikeholdsterapi. Et behandlingsopplegg varer som oftest rundt 6–12 uker, avhengig av om det er en akutt eller kronisk skade og omfanget av problemet.

Kan man ta medisiner samtidig som man går til laserbehandling?

Ja, som regel. Utvis forsiktighet dersom fotosensitive medisiner benyttes.

Finnes det bivirkninger?

Ved kroniske eller langt fremskredne problemer kan det oppstå en smertereaksjon i etterkant. Dette er en positiv reaksjon, da den forteller at man er mottagelig for laserbehandling og at reparasjonsprosessen er initiert. Enkelte kan oppleve å bli trøtte etter behandling. Det kan skje grunnet utslipp av for eksempel endorfiner i kroppen. I ekstremt sjeldne tilfeller kan man bli litt kvalm. Dette er ufarlig; drikk litt vann og slapp av til det går over.

Risiko og sikkerhet

Medisinske lasere benyttet av kompetente terapeuter er ufarlige. Strålingen som produseres er gunstig for kroppen, i motsetning til for eksempel røntgenstråling. Forskning over de siste 30 årene indikerer at celler ikke påvirkes negativt av laserterapi. Det er som regel nok å lukke øynene for å unngå risiko for øynene, men beskyttelsesbriller bør benyttes.

Laserne kan ikke skade indre organer eller fostre, og kan heller ikke forårsake kreft eller forverre kreft. Av sikkerhetshensyn unngår man likevel laserterapi direkte på kjent område med kreft. Slike områder skal uansett kun behandles av lege. Det har ikke noe å si om man har metall, pacemaker eller implantat. Enkelte lasere har derimot en magnet innebygget. I disse tilfellene unngår man bare området der pacemakeren sitter. Opplys terapeuten om eventuell pacemaker. Det er som regel viktig med en diagnose på problemstillingen, slik at behandleren vet korrekt fremgangsmåte.

Praktisk informasjon

Alternativ til konvensjonell behandling
Reduserer ofte behovet for farmakologiske produkter
Reduserer ofte symptomene på mange patologiske tilstander, som for eksempel smerte
Forbedrer eller normaliserer ofte bevegelighet eller fysisk funksjon
Lett å administrere
Ingen kjente, farlige bivirkninger: det forekommer ingen genmutasjoner; likevel kontraindikasjon over kjent kreft
Smertefri behandling
Ingen negative medisininteraksjoner, bortsett fra potensielt fotosensitive medisiner
Ikke-termisk
Ikke-ioniserende
Ikke-invasiv
Ikke-toksisk

Kliniske effekter ved bruk av laserterapi

Angiogenese: akselerasjon av vevsreparasjon ved oksygenert blod og flere grener av blodårer til skadeområdet, økt kollagensyntese (fibroblaster), forbedret elastisitet og redusert arrvev ved forbedret modellering av kollagenet
Muskelreparasjon: aktivering av satellittceller i området og reparasjon av muskelfiber
Produksjon av brusk: økt produksjon av kollagen og kondrocytter medfører forbedret leddfunksjon
Betennelse og hevelse/ødem: økt tilstedeværelse av ulike betennelsesceller medfører raskere fremgang fra betennelse til reparasjon
Smertereduksjon: økt produksjon av smertelindrende stoffer og redusert aktivitet hos smertefibre medfører ofte smertelindring på kort og lang sikt

Risiko og kontraindikasjoner

Risiko: direkte på øynene: kan medføre potensiell øyeskade ved feil bruk
Kontraindikasjon: kjent område med kreft: unnlat å bruke laserterapi direkte over området. Laserterapi medfører ingen genmutasjoner, men dette er likevel en kontraindikasjon
Kontraindikasjon: gravide i tredje trimester: over mage og korsrygg; andre steder er trygt. Det finnes ingen forskning på dette området, derfor kontraindikasjon

Er det forsket på laserterapi?

Ja, mye. Søker du på «LLLT» i PubMed, den medisinske databasen forskere selv bruker, får du over 5000 treff. Vi har plukket ut 23 studier og oppsummert dem på norsk, med hva hver enkelt faktisk fant og lenke til originalen. De tyngste er publisert i The Lancet, Pain og British Journal of Sports Medicine.

De mest pålitelige enkeltstudiene kalles dobbelt blindede, randomiserte, placebokontrollerte. Deltakerne trekkes tilfeldig til å få ekte eller uvirksom behandling, og verken pasienten eller behandleren vet hvem som får hva. Da kan hverken forventning eller behandlerens egen tro farge resultatet. 16 av de 23 studiene er randomiserte, kontrollerte forsøk; seks er samleanalyser av flere forsøk, og én er en fagartikkel.

Laserterapi har vært forsket på og benyttet i mer enn 50 år. En meta-analyse av laserterapi for smertelindring (Clin J Pain, 2010) viser at laserterapi indikeres å være en høyst effektiv behandlingsmetode for smertelindring innen et bredt spekter av smerterelaterte patologier. Hos oss benyttes behandlingsmetoden som et supplement sammen med annen behandling som kiropraktikk.

Se alle 23 studiene, oppsummert på norsk