Behandlingsmetoden benytter laserdioder for å bestråle skadet vev med utvalgte lysbølger som har terapeutisk effekt. Laserne er oppdelt i ulike klasser og er oftest assosiert med klasse 3b – det er innen klasse 3b omtrent all forskning utføres. Absorbering av laserlys resulterer i påvirkning av lokalt immunsystem, blod- og lymfesirkulasjon, cellemetabolisme og utskillelse av ulike substanser som f.eks prostaglandiner og endorfiner. Prosessen ender som regel i reduserte- og/eller eliminasjon av symptomer som f.eks smerte. Teknologien benytter seg av fotokjemiens første grunnlov. Denne sier at lys må absorberes av et lyssensitivt molekyl for å utøve en fotokjemisk reaksjon. I menneskekroppen absorberes lyset av slike lyssensitive molekyler og effektiviserer reparasjon av skadet vev (kroppens egen betennelse- og reparasjonsprosess). Laserterapi stimulerer kroppens egen mekanisme for reparasjon av skade og samarbeider dermed med kroppen. Man kan enten stimulere eller hemme vevet avhengig av hva man ønsker å oppnå. Klinisk betyr dette at restitusjonstiden etter skade ofte kan avkortes.
Energiproduksjon og skade/sykdom
ATP er energi for cellene i kroppen. Uten dette ville ingenting fungert. Mennesker tar til seg næring fra mat og væske hvor kroppen omgjør dette til energi i form av ATP. Dette skjer hos mitokondriene som befinner seg i omtrent alle celler i hele kroppen, dette være seg muskelceller eller nerveceller – mitokondriene er kroppens kraftstasjoner. Disse kraftstasjonene er sensitive for stimulering av lys og har evnen til å absorbere korrekte lysbølger. Omtrentlig 100kg ATP lages i døgnet hos en gjennomsnittlig person på 75kg. Ved bare 15% nedgang av energiproduksjon i cellene medfører dette en betydelig nedsatt cellefunksjon. I en skadet/betent celle vil produksjonen av energi reduseres betraktelig, som betyr at det kan ta lenger tid enn nødvendig for kroppen å reparere skaden, eventuelt medfører det kronisk betennelse og/eller celledød der kroppen ikke makter å reparere skaden uten hjelp. Ved å stråle skadeområdet med utvalgte lysbølger normaliseres produksjonen av energi raskere, og reparasjon av skadet vev kan skje mer effektivt.
Hva kan det benyttes på?
· Idrettsrelaterte skader
· Smerter generelt – akutte og kroniske smerter
· Belastningsplager
· Muskelskader, brister, forstuvninger
· Ødem og hevelser
· Nakkesmerter – akutte/kroniske
· Artrose; knær spesielt
· Nakke, rygg, skulder, albue, hender
· Hofte, knær, føtter
Gjør det vondt?
Nei, som regel er det ganske behagelig. På den annen side kan enkelte oppleve økt smertebilde 6-24 timer etter en behandling – dette er fordi laseren har initiert reparasjonsprosessen og dette er positivt. Ofte skjer dette ved kroniske tilstander. Smerten avtar som regel i løpet av 1-3 dager, i sjeldne tilfeller varer det lenger.
Hvor lang tid tar en behandling?
Dette avhenger av bakgrunnen for besøket, men som regel mellom 10-60 minutter, noen ganger lenger. Hos oss benyttes også behandlingsmetoden som ett supplement sammen med annen behandling som kiropraktikk.
Hvordan utføres behandlingen?
Kom gjerne i klær du føler deg behagelig i, som f.eks lette plagg. Utstyret er som oftest avhengig av å være i direkte kontakt med huden. Laserproben settes i direkte kontakt med huden og trykkes lett mot området som skal behandles. Unntaket for direkte hudkontakt kan være sår, herpes o.l, her holdes da enten proben med litt avstand eller det benyttes beskyttelsesplast for å skille overflaten fra proben.
Skal man «passe på» noe etter behandling?
I noen tilfeller kan man oppnå umiddelbar smertelindring. Husk at smerte ved skade er der for å forhindre overbelastning på det skadede området. Smertelindring ved laserbehandling kan resultere i at man ikke er klar over at man kanskje belaster skadeområder i for stor grad, noe som kan forverre tilstanden. Derfor er det viktig at man er bevisst dette, og at man er påpasselig med riktig belastning ved aktiviteter som påvirker skadeområdet.
Hvor mange behandlinger?
I starten er det som regel kortere intervall mellom behandlingene med gradvis nedtrapping. Da alle responderer individuelt på laserterapi grunnet ulike problemer finnes det ingen fasit. Pasienter føler som regel en positiv respons i løpet av 5-10 behandlinger, mens en meningsfull endring kan ta lenger tid. Husk at kroppen bruker tid på å reparere seg, selv med hjelp. Hos enkelte pasienter kreves kanskje bare noen få behandlinger, mens andre trenger flere; gjennomsnittet ligger på rundt 3-25 behandlinger for en meningsfull og positiv endring. I noen tilfeller er det anbefalt med vedlikeholdsterapi. Et behandlingsopplegg varer som oftest rundt 6-12 uker, dette avhenger om det er en akutt skade eller kronisk skade og omfanget av problemet.
Kan man ta medisiner samtidig som man går til laserbehandling?
Ja, som regel. Utvis forsiktighet dersom fotosensitive medisiner benyttes.
Finnes det bivirkninger?
Ved kroniske eller et langt kommet problem kan det oppstå en smertereaksjon i etterkant. Dette er en positiv reaksjon da det forteller at man er mottagelig for laserbehandling og reparasjonsprosess er initiert. Enkelte kan oppleve å bli trøtte etter behandling. Dette kan skje grunnet utslipp av f.eks endorfiner i kroppen. I ekstremt sjeldne tilfeller kan man bli litt kvalm. Dette er ufarlig. Drikk litt vann og slapp av inntil dette går over.
Risiko?
Medisinske lasere benyttet av kompetente terapeuter er ufarlige. Strålingen som produseres er gunstig for kroppen i motsetning til f.eks røntgenstråling. Forskning over de siste 30 årene indikerer at celler ikke er skadelig/negativt påvirket av laserterapi. Det er som regel nok å lukke øynene sine for å unngå øyerisiko, men beskyttelsesbriller burde benyttes. Laserne kan ikke skade indre organer, eller fostre, og kan heller ikke forårsake kreft eller forverre kreft – av sikkerhetshensyn unngår man likevel laserterapi direkte på kjent område med kreft – dette skal uansett kun behandles av en spesialist. Det har ikke noe å si om man har metall, pacemaker, eller implantat. Enkelte lasere har derimot en magnet innebygget, ved disse tilfellene unngår man bare området der pacemakeren sitter – opplys terapeuten om eventuell pacemaker. Det er som regel viktig med diagnose på problemstillingen slik at behandler vet korrekt fremgangsmåte.
Praktisk informasjon
- Alternativ til konvensjonell behandling
- Reduserer ofte behovet for farmakologiske produkter
- Reduserer ofte symptomene på mange patologiske tilstander, som f.eks smerte
- Forbedrer eller normaliserer ofte bevegelighet eller fysisk funksjon
- Lett å administrere
- Ingen kjente, farlige bivirkninger – forekommer ingen genmutasjoner; likevel kontraindikasjon over kjent kreft
- Smertefri behandling
- Ingen negative medisininteraksjoner, foruten om potensielt fotosensitive medisiner
- Ikke-termisk
- Ikke-ioniserende
- Ikke-invasiv
- Ikke-toksisk
Kliniske effekter for pasienter/idrettsutøvere ved bruk av laserterapi:
· Angiogenese
- Akselerasjon av vevsreparasjon ved oksygenert blod; flere grener av blodårer til skadeområdet
- Økt kollagensyntese (fibroblaster)
- Forbedret elastisitet og redusert arrvev ved forbedret modellering av kollagenet
- Muskelreparasjon
- Aktivering av satellittceller i området; reparasjon av muskelfiber
- Produksjon av brusk
- Økt produksjon av kollagen og kondrocytter medfører forbedret leddfunksjon
- Betennelse og hevelse/ødem
- Økt tilstedeværelse av ulike betennelsesceller medfører raskere fremgang fra betennelse til reparasjon
- Smertereduksjon
- Økt produksjon av smertelindrende stoffer og redusert aktivitet hos smertefibre medfører ofte smertelindring på kortsikt/langsikt
Risiko/kontraindikasjon
- Risiko: direkte på øynene
kan medføre potensielt øyeskade ved feil bruk - Kontraindikasjon: kjent område med kreft
unnlat å bruke laserterapi direkte over området ◦ laserterapi medfører ingen genmutasjoner. Det er likevel kontraindikasjon. - Kontraindikasjon: gravide i 3.trimester
over mage og korsrygg, andre steder er trygt ◦ ingen forskning på dette området, derfor kontraindikasjon
Forskning og referanser
I dag er det en enorm mengde forskning tilgjengelig via Internett. Hvis du klikker på denne lenken: www.pubmed.com og i søkeboksen som kommer opp, skriv inn et søkeord så kommer informasjon fra denne enorme databanken fram. Om du for eksempel skriver inn LLLT så får du treff på mer enn 5000 publiserte rapporter.
Dobbelt blindede studier
Medisinske studier kan gjøres på forskjellige måter. De mest pålitelige er de som kalles dobbelt blindede, randomiserte, kontrollerte. På databasen PubMed (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/ ) har alle studier et nummer, såkalt PMIDnummer. Hvis du har et slikt nummer og ønsker å lese hva den aktuelle rapporten handler om, skriver du inn PMID nummer i søkeboksen, og klikker på «Søk». Her er noen eksempler på randomiserte, kontrollerte, dobbelt blindede studier:
22045511 21538218 19913903 15389743 18510742
23709010 20538293 19530911 14758818 10469307
21739259 20704667 19002646 15345176
22169831 20436237 16806710 15315732
20001318 19841862 16371497 12775206
· Det finnes selvfølgelig flere gode studier, og disse er en god start.
Flere referanser
- Laserterapi generelt for smertelindring, meta-analyse, 2010 – A Meta-analysis of the efficacy of laser phototherapy on pain relief. Clin J Pain 2010;26;729-736
- Enwemeka, C., et al.
- Laserterapi har vært forsket på og benyttet i mer enn 50 år. Denne gjennomgangen viser at laserterapi indikeres å være en høyst effektiv behandlingsmetode for smertelindring innen et bredt spekter av smerterelaterte patologier
- Fail-safe til oppnådd gjennomsnittlig effektstørrelse i gjennomgangen var på 348. Det vil si at gjennomgangen måtte ha 348 ekstra studier i analysen med nøytrale eller negative utfall for å ugyldiggjøre det positive resultatet av laserterapi som behandlingsmetode.
